Aksjenummer: hvorfor aksjeeierboken må vise nummer, ikke bare antall

Aksjeloven krever at aksjeeierboken sier hvilke aksjer hver eier har – ikke bare hvor mange.

Av Nexus ConnectSist oppdatert

Hva er aksjenummer?

Hver aksje i et aksjeselskap har et nummer. Aksjeloven § 4-5 tredje ledd krever at aksjeeierboken for hver aksjeeier viser «antall aksjer og nummer på aksjene». Et AS med 30 000 aksjer har derfor aksjene nr. 1 til 30 000, og boken skal vise hvilke av dem hver eier har.

Kravet står i aksjeloven § 4-5 tredje ledd. Det er ikke nok å vite at Kari eier 20 000 aksjer. Aksjeeierboken skal vise at hun eier for eksempel nr. 1–20 000. Har selskapet flere aksjeklasser, skal boken også vise klassen.

Aksjenummer skrives vanligvis som intervaller: «1–20 000» i stedet for tjue tusen enkeltnummer. En eier kan ha flere intervaller hvis aksjene er kjøpt i flere omganger.

Hvorfor holder det ikke med antall?

Fordi aksjeeierboken skal vise hvilke aksjer hver eier har, ikke bare hvor mange. Antall viser eierandelen, men bare nummeret viser hvilke aksjer som har skiftet eier, hvilke som tilhører hvilken aksjeklasse, og om summen går opp. En oversikt med bare antall oppfyller ikke § 4-5.

Nummeret har praktisk betydning flere steder:

  • Ved eierskifte. Når en aksjeeier selger en del av beholdningen sin, viser nummeret hvilke aksjer som gikk til kjøperen. Uten nummer kan ikke historikken følge den enkelte aksjen.
  • Ved aksjeklasser. Har selskapet A- og B-aksjer, er det nummeret som viser hvilke aksjer som er i hvilken klasse.
  • Som kontroll. Intervallene til alle eierne skal til sammen dekke alle aksjene, uten hull og uten overlapp. Går ikke regnestykket opp, er det en feil et sted i boken.

Et eksempel: fra stiftelse til emisjon

Stiftelse. Et AS stiftes med 30 000 aksjer. Kari tegner 20 000 og Ola 10 000. Aksjeeierboken viser:

AksjeeierAntallAksjenummer
Kari20 0001–20 000
Ola10 00020 001–30 000

Salg. Ola selger 4 000 aksjer til Per. Loven sier ikke hvilke av Olas aksjer som skal gå til Per – det avtaler partene. Velger de de laveste numrene, blir boken slik etter at Per er ført inn:

AksjeeierAntallAksjenummer
Kari20 0001–20 000
Ola6 00024 001–30 000
Per4 00020 001–24 000

Per skal føres inn uten opphold, med datoen for innføringen (§ 4-7).

Emisjon. Selskapet utsteder 5 000 nye aksjer til en investor. De nye aksjene får nummer etter de eksisterende, altså 30 001–35 000, og føres inn fra det tidspunktet de gir rettigheter i selskapet (§ 4-9, jf. § 10-11).

Hva med splitt og spleis?

Ved en aksjesplitt eller spleis endres antallet aksjer, og dermed også nummerseriene. Aksjeloven sier ikke hvordan aksjene skal nummereres etterpå. Det viktige er at boken etter endringen viser hvilke nummer hver eier har, og at historikken viser hva som skjedde og når.

Det samme gjelder når selskapet kjøper egne aksjer: aksjene får selskapet selv som eier, og numrene følger med.

Tegn på at aksjeeierboken mangler aksjenummer

  • Boken er en liste med navn og antall, uten nummerkolonne.
  • Intervallene overlapper, eller det er hull mellom dem.
  • Summen av antall stemmer ikke med antall aksjer i vedtektene og Foretaksregisteret.
  • Ingen vet hvilke aksjer som ble solgt i en tidligere transaksjon.

Mangler boken nummer, kan de ofte rekonstrueres: start med stiftelsen, der aksjene normalt ble nummerert fra 1 og oppover, og følg hver emisjon og hvert eierskifte i rekkefølge. Har det vært mange transaksjoner uten nummer, er det lurt å la styret dokumentere hvordan numrene er fordelt når boken ryddes.

Hvordan Nexus fører aksjenummer

Nexus fører aksjenummer som intervaller for hver beholdning. Når aksjer utstedes, overføres, kjøpes tilbake eller deles, oppdateres intervallene i samme operasjon som selve transaksjonen, og historikken viser hvilke nummer som gikk fra hvem til hvem. Les mer om hva aksjeeierboken ellers skal inneholde i Aksjeeierbok: dette krever aksjeloven.

Les også

Kilder

Lovtekstene er hentet fra Lovdata. Guiden forklarer reglene generelt og er ikke juridisk rådgivning for ditt selskap – vedtektene og aksjonæravtalen kan ha egne regler.